Lille My

Tending Jynx, til daglig kalt Lille My eller Myttel, er en tricolour Border Collie som jeg var så heldig å få kjøpt i Finland hos Kennel Tending, Riitta Jantunen Korri og Pekka Korri. Tusen takk for at dere har gitt meg muligheten til å ha et slikt eksemplar av Border Collien.

Hun er født 21. desember 2006 og ble dermed en skikkelig ”julepresang” det året. Mor er Mascottway Skye, en engelsk importert herlig tispe som i alle fall har satt sitt preg på denne datteren. Far er en av Kennel Tending sitt eget oppdrett, Tending Mack The Knife, som jeg dessverre ikke har vært så heldig å få treffe ennå. Det var bare Lille My som måtte forlate sitt fødeland. Den 9. Februar 2007 reiste jeg over til Finland med fly for å hente vidunderet hjem. Hun så ut som et ”plysj” dyr den gangen. Alle import papirer var ordnet hos Mattilsynet, så det var ingen problemer med å få henne igjennom tollen på Gardermoen.

Matmor hadde aldri vært borti gjeting tidligere, så dette ble en ny utfordring for oss begge to. Det tok ikke lang tid før vi begge ble bitt av basillen. I august fikk vi med oss noen gode treningskammerater for å ta et helgkurs hos Alexander Strøm som virkelig satte ting i perspektiv. Vi var allerede medlemmer av Søndre Akershus Sau og Geit, og fikk etter hvert muligheten til å fortsette treningen ute hos Anne Buer i Enebakk. Etter bare fem ukers trening, et par ganger i uka, reiste vi en ”liten” tur til Sykkylven for å prøve oss i en gjeterhund konkurranse. Der ble vi vel mottatt av de andre deltakerne og lokalbefolkningen. En tur dit kan anbefales på det sterkeste, om ikke annet så for å få med seg naturopplevelsene på turen. Vi gjorde en kjempe fin jobb, oppnådde 62 poeng, og Lille My ble godkjent gjeterhund.

Sen sommer/høst 2009, satte vi i gang med runderings trening. Den åttende gangen vi var i skogen for å rundere, var vi faktisk påmeldt i klasse D (konkurranse). Tenkte vel at ”skitt” heller, uansett blir vi en erfaring rikere før vinteren setter inn for alvor. Lille My er bare et geni, skulle ikke tro vi hadde trent noe annet da hun viste seg igjen fra sin aller beste side. Uansett arbeidsoppgaver går hun på med lekende lyst og arbeider det hun kan, og med 10 på øvelsen så forteller vel det det meste. Ikke rart jeg er glad i ”diamanten” min. Opprykket til klasse C var i boks, og vi gleder oss bare til fortsettelsen i 2010.

2010 fortsetter forhåpentligvis der 2009 sluttet. Vi trener fortsatt mye lydighet, skal prøve å få til gjeting når forholdene tilsier det (når vi får tilgang på sau osv.) og fortsette med det gode arbeidet i skogen. Med andre ord, tror ikke vi skal bli arbeidsledige i år heller. Målet for året er å få Lille My så stabil og god som mulig i konkurranser og ikke minst opprettholde gleden, iveren, lysten og kontakten vi har sammen. Det vil for oss telle mest uansett………